Tilgi

Den lille udàd du gjorde i gàr.
Skal det fà styre i dag?
Det du sa, og det han gjor
Har forlenge siden dratt.

I gàr var bare en pròve
Det er i dag du gjòr suksee
Det du làrte av i gàr,
Gjòr livet lettere.

Det Hellige Sverd

Den som fanger sin äre
Lever et rikere liv
Ingen er tjent med å tväre
På gårsdagens gamle svik

Den som tar dagens gaver
Til hjerte sitt åpent og fri
Vil lykken i hverdagen näre
Og kjärlighetens nökkel få smi

Den som er åpen og ekte
Kan fölge sin egen vei
Vil lettere åpne sitt hjerte
Og tydeligere fremstille seg

Den som har taklet sin motgang
Har seier og tröst inni seg
Kan videre vandre og läre
Å möte det hellige sverd

Til Din Reise

Her er til deg
I ditt møte med meg
Nærmere kommer vi aldri

God tur på din reise
Dra dit du skal
Ta til deg det gode du finner

Åpne ditt hjerte
Og hør hva det vil
Elsker deg for bestandig

Risk-Taker-Lig

Jeg eier alt i meg selv, endelig.
Jeg skjelver i min egen endring.

Det er hemmeligheten: tøre inderlig.
Alt skal være vakkert og vidunderlig.

Jeg unner meg selv å lykkes plutselig.
Bevegelsene har energi og alt er vibrererlig.

Jeg tiltrekker meg det lidenskapelig.
Spirit og vekst, bevissthet er rikelig.

Underlig.

Be Be Be

Ferietid

Hun tok ferie fra de kvasiintellektuelles forgård. La seg på minne det de predikerte med store bokstaver uten å berøre. Hjerter uten sol i.

Hun ville være der hun var, i seg selv, ikke gå ned to trappetrinn for å bli revet med i noe som ville begrense henne. Hun var klar for en kald dusj etter ukens bunning. Kun svevet i comfortsonen og blitt sett, halleluja stemning i alle fjes. Hun kunne ikke si det en gang til denne uken, for døve ører, selv om de betalte godt for seg, at alles oppgave er universell, å legge vekk skallet, bryte ned egoet og vokse. De elsket at hun sa det, men det gjalt liksom ikke dem. De tørde ikke mere.

Hun ville ikke gjøre andre folks personlige valg til noe som hadde med henne å gjøre, det ville være et overgrep mot dem.

Det gamle dusjhode dingla løst, som en viser på en ødelagt klokke. Hun tok gjerne til takke med det kalde vannet.

Hun vandret ut i sitt liv, med en eplemost i den ene hånden og en hund med løpetid i den andre. Ferietid, og hun var fri.

Gamle Sår

Gamle Sår er ikke som de nye. De bare ligger der som klare bilder, som vrenger seg frem i møte med de nye. Kaller frem minner som tenner ild i tørre kvister, og flamberer enhver celle i kroppen til verkende sår.

Smerten lammer og danner hinne på kraften, og sviket blir så inderlig fortvilende. Du gjemmer deg. "At hun kunne", skriker stemmen din. Du hører deg selv bli sint og utenfor.

Så står du der mitt i følelsen og bestemmer deg, aksepterer det du kjenner, det er bare livet, og du kan takke henne, fordi ut av grodde sår gror en kraft som er din, som genererer muligheter. Det kommer en ny vår.