Bra Nok?

Han gikk oppover lien med en bjørnunge på hver innerlomme, en åpen bjørnunge i ene hånden og en rullings i den andre. Egentlig røykte han bare ferdigsigaretter, når han først gjorde det og bare på fest og bare om sommeren, men der var ikke annet å oppdrive her. Stien var såpeglatt, så han måtte ta seg for i bakken, for hver annen meter, og valgte den hånden med bjørnungen i. Buksen var allerede innsmurt på knærne og nå var jakkeermet vått også.

Hun bodde på toppen av en ås, et symbol på utilnærmlighet i seg selv, tenkte han der han nærmet seg med klønete, småbrisen gange. Hun var en dame som en mann aldri slapp inn til, med mindre han fremla et prate om seg selv behov, og lot henne føle at hun var den dype og kloke. Hun likte det, å ha et bilde av ham som en trengende, at han var litt kort i tankene, og at hun var den uoppnåelige gudinnen. Egentlig var hun bare en som aldri ble fornøyd med noen, tenkte han. Ingen kunne rekke seg opp mot hennes krav om hvordan en mann skulle være. Men han tenkte at hun ville aldri finne en mann, før hun syntes at hun var bra nok sjøl. Men han sa det aldri. Det passet seg ikke. Hun hørte ikke på det øret.

Hun ventet på at ridderen på den hvite hest skulle komme travende opp lien en dag, men i stedet kom han, næremst krypende på det sleipe underlaget, bare ute etter kroppskontakt, et realt knull. Han var bra nok til det. Og det var fint å knulle med henne, de kjente hverandres kropper. Han hadde sendt henne en sms med: Våken? Hun hadde svart: Noe spesielt? Han svarte: Ingenting spes, bare kåt. Hun svarte: Jeg er hjemme! Og det var alt som skulle til for å gå løs på de kilometrene i vått gress.

Safet å knulle en, som en vet at det ikke betyr noe for. Han undres ofte på hva som betydde noe for henne, men lot det ligge, det også til for del for den varme kroppen hennes og alt hun gav av moderlig omsorg, så lenge han pratet om seg selv, som litt underdanig og spørrende til livets gåter. Hun likte at han nikket når hun sa at de fleste menn var for jævli og bare ute etter en ting, og kunne knulle alt som krøp og gikk, så lenge det var hunkjønn. Han gav seg ikke ut for noe annet, en mann med sterke seksuelle behov til henne, det var slik hun ville ha ham. Hadde han dratt frem flere sider av seg selv, gitt seg hen, hadde han nok ikke holdt mål, garantert.

Hun svarte alltid korrekt, når andre spurte, om hun ikke skulle finne seg en mann: "De beste var opptatt". Han syntes dette var en safe og flåsete bemerkning, en måte å holde avstand på. Finnes det en best til hver, eller er det noe vi skal si til hverandre, om hverandre, hver eneste dag? De har tørd å hive seg ut i det, vist seg sårbare og satset, tørd å elske, tørd å tape, tørd å vinne, og lært ett og annet.

Hun og han hadde bare sondert terrenget, latt være å komme for nær, i redsel for å tape. Han hadde gått på noen smeller, trodd at tosomheten skulle vare, men ikke fått det til, men han hadde da ihvertfall forsøkt, i motsetning til henne.

Han gløttet opp, så at hun stod der. Han var gjennomvåt av svette, håret lå klistret til huden, klærne var møkkete og han var klar. Han så at hun var sprengkåt. Han så det på blikket og den keitete måten hun holdt hendene på, og hun smilte ikke. Hun hadde alltid sluppet å være den som kom i et slikt ærend. Det var hans jobb.

"Si det", sa han. "Knull meg", svarte hun. Han reiste seg i undring over hennes valg av ord, som før strakk seg til: "Skal vi ligge sammen". Han gikk mot henne med raske steg og presset henne opp mot husveggen. Han kjente at han hadde en hard en allerede, og lot den gnikke seg mot underlivet hennes som roterte som en trommel. Han lente hodet sitt inn i halsgropen hennes og slurpet grådig inn hennes lyst.

"Ta meg", sa hun. "Her?" svarte han "Hvor faen som helst". Øynene deres møtte, og de dro av seg klærne. Hun greide ikke å stå på beina lenger og snudde seg til trappen, hun lente hendene mot 5. trinn og plasserte beina på det første. Han hadde dratt buksen ned til knærne og han glei inn i henne, mens hun gav fra seg et gisp. Hun var dyvåt. "Hold meg,hold meg fast!" ropte hun, mens urlyden bruste fra hoftene. Han gyv løs i et rytmisk tempo, støtte og støtte inn i henne. Lyden av klaskene mot lårene ble som voldsomme trommeslag. Hun hadde ikke brukt å like den lyden, ant enn når hun hadde gitt seg helt hen, da hørte hun det knapt.

"Snu deg", sa han og dro seg ut i et kast. Hun snudde seg og de kysset grådig, slapp ikke taket, mens de seinet om i det våte gresset. Hun spente beina i bakken og gikk i bro. "Kom inn igjen". Han spiddet henne på første tak og pumpet henne opp. Hun kastet hodet fra side til side. Han la seg over henne, presset henne ned mot bakken, hun støtte imot, som om underlivene sloss som grådige bjørner, kysset med gapende munner, sprengkåte, vesende i store jafs. Hun løftet hodet og gav fra seg en lys tynn tone, som han aldri hadde hørt, hun slapp den ikke, før det ble svart, kroppen hennes ramlet ned, avspent. Han smilte og roet ned. Pusten roet seg ned.

"Skal vi gå inn?"
"Elsk meg, du er bra nok!"