I`M GOD! WHO ARE YOU?

Every single person have their beauty
All life has dignety

Hun fikk hjelp til å ta ullsokker på, og to dyner pakket godt inn under seg. Hun skalv. Som et lite barn lå hun og gråt stille, varme tårer rant i striper ned til hårfestet, og videre til ørene, så det begynte å klø. Hun tok hånden ned til skrittet og kjente at hun var våt. Masturberte sakte, for å få uroen bort.

"Ikke alltid like lett å vite hva slags følelse det er når uroen kommer", tenkte hun, "heller ikke lett å vite hvor lenge man er sterk nok". Kroppen kokte og gjorde krav på henne, hun skreik etter hjelp, men hvisket om været. For hun vil sove, i sin søvn, så hun kan glemme seg selv.

You feel fear burning through you
I know why you are crying

Hun hadde vært flink lenge, men nå var det tid for ettertanke. Hun befant seg på et åndelig plan: "Herre, kan jeg få en pause?" Kanskje alle mennesker driver en innvendig kamp, mot selve livet, kampen mot frykten i stedet for å mestre den. Hun satt seg opp og vugget sakte, mest for å få svart på den innvendige kraften, stemmen som ikke gikk bort av seg selv.

I see the doubt in you
Filled up with trash

Hun hadde lyktes og greid det aller meste, likevel sprengtes hun til filler i kveld. Hun visste at hun kunne stole på seg selv, hun visste det ville gå, men også at det skulle komme en reaksjon etterpå. Når du har sett Paris og London, blir de norske fjellan bra nok då? Når du har gått frivillig til din egen henrettelse mange ganger, greid deg igjennom, er du villig til å hente deg inn igjen og? Skulle hun bare fylle på med sprit og masturbering, eller greide hun å la kroppen få snakke nå?

You asks the angels
Who to believe in

Hun spurte aldri utad hvem hun skulle tro på, hun var for selvsikker til det. Men inni seg hadde hun spurt seg selv hele livet: "Kan jeg stole på deg?". Hun hadde arr i sjelen fra ulente stier, fra den gangen hun var barn og skulle trø på engene selv. Da ble det myke skiftet ut til hard og kald asfalt, og hun snakket med sin skytsengel: "Følger du med meg i kveld?"

They say:
Believe in yourself

Hjertet banket kraftig. "Vil det banke meg til døde?" tenkte hun for seg selv, "Kan skytsengler feilberegne de og?" Neida, du vet at du skal leve og bekrefte Guds storhet, du vet at du er stor nok inni deg selv. Når du skinner, gjør andre det og. Hun hadde alltid trodd på noe som var større enn seg selv, og hvis Guds storhet bor i alle, så bærer vi alle en gud i oss selv.

I read your moves when you walk
I know why you are silent

Tvilen forspiller oss mulige seire. Tvilen som er plantet i oss som fyrvokterlys. Tvilen den spiser oss opp innenifra, snakker til oss som om vi er små, og gjør oss stille. Skriker i øret: "Hold Kjeft!" Du går der med din smerte og sier ikke noe, gjør ikke opprør, ikke i kveld. Du lar den få herje og ta fra deg det indre lyset, som du skulle ha varmet deg i, og jeg.

Why is it hard to set free
I know why you are schreaming

Hun klarer ikke lenger å holde det inne, hvem vil høre henne, hvis hun skriker det ut? Hun blir sugd inn i en tilstedeværelse, og snakker til sin engel: "Kan du hjelpe meg å få dette trykket ut?" Hun brølte inn i dynen, for å sprenge en grense, sprenge i luften hele seg selv. Hun ydmyket tvilen og satset på seg selv.

I reach out my hand
And catch you when you are falling

Hun skulle bruke sin egen smerte, til å lindre andres smerte. Hennes arr skulle bli andres redning. Hun gikk ikke rundt og gjorde seg mere hellig enn andre, bare visste om oppgaven hun hadde fått tildelt.

Life hurts again and again

Hun fikk lyst til å synes synd på seg selv, men det varte ikke lenge. Engler kan fly for de tar ikke ting så tungt. De er alle tings godhet og følger din vei. Hun tenkte: "Du trenger ikke å legge merke til de, hvis ikke du vil det, men de er der og passer på deg likevel".

I feel the pain you are holding
Forgive, live and entertain


Når du har fridd deg fra frykten, har du også frigjordt andre. I kveld hadde hun frigjordt seg selv. Nå kunne hun sove, så sjelen fikk fred fra kroppen for å snakke til henne. Hun sparket av seg dynene for å få plass til å puste, hun smilte for seg selv. Hun var ikke lenger redd for lyset. Hun var ikke lenger redd seg selv.

Life is awesome, magic, tragic
Life is beauty in the end

Hun tenkte på reisen hun selv hadde bak seg. Sliten, men tilfreds segnet hun om, kanskje er det slik når vi skal ende i døden, kroppen blir trøtt, fordi all styrken samler seg om, å bli fri?